Hva er foreldrefremmedgjøring?
Foreldrefremmedgjøring er et fenomen som oppstår når en av foreldrene forsøker å snu parets barn mot den andre forelderen, og på den måten få barnet med på å nekte samvær eller omsorg.
Dette blir gjort ved å manipulere barna med svartmaling av den andre gjennom negative kommentarer, falske anklager, og vrangforestillinger som barna til slutt begynner å tro på.
Over tid kan barna virke helt hjernevasket, og nekte både samvær og kontakt med sin far/mor – eller hele slekten til den ene forelderen.
Situasjonen er fortvilende for den utstøtte som føler seg nærmest maktesløs i kampen om samvær og omsorg, fordi barnet som en gang elsket sin far/mor, nå er snudd til å nekte all kontakt.
7 tegn på foreldrefremmedgjøring i samværssaker
Barn som er utsatt for foreldrefremmegjøring, deler en 7 kjente fellestrekk som vi kan se etter for å identifisere manipulasjon.
Både fedre og mødre kan bedrive foreldrefremmedgjøring, men siden vi oftest ser saker hvor mor manipulerer barnet mot far, vil jeg videre ta utgangspunkt i far som den fremmedgjorte – og mor som den manipulerende.
1. Barnets fiendskap mot den avviste forelder mangler den ambivalensen vi normalt ville sett
Barn utsatt for foreldrefremmedgjøring, viser ofte en ensidig, unyansert, og idealisert støtte til den andre forelderen.
Den ene forelderen oppfattes som perfekt, mens den andre oppleves som en fiende som gjør alt galt.
Når barnet blir bedt om å identifisere et negativt aspekt hos mor, vil han eller hun sannsynligvis ikke ha noe å si. Samtidig er det bare vonde ting å si om far.
De fleste barn har normalt sett blandede følelser selv ved de verste foreldre, og kan vanligvis fortelle om både gode og dårlige egenskaper hos begge foreldre.
Denne svart hvitt måten å se sine foreldre på som “mor er god, og far er ond, uten noen rasjonelle forklaringer, kan være et tegn på at barnet er blitt manipulert av sin mor/far.
2. Barnet har vage, merkelige, eller ulogiske grunner for sin motvilje mot far
Et barn er påvirket av mors manipulasjon, vil de ofte ha problemer med å gi gode grunner til hvorfor de føler en fiendtlighet overfor far.
Noen ganger står forklaringen heller ikke i proporsjon med noe som typisk ville ført til at et barn ikke vil ha kontakt med sine foreldre.
De ønsker ikke lenger samvær med far,men forklarer seg med historier om bagatellmessige forhold som foreldrenes middagsvalg, utseendet, eller vage intensjoner.
Noen ganger kommer barnet med ville anklager som kategorisk ikke er mulig å bevise.
Dette er fordi barnet selv ikke har opplevd noe vondt i forhold til far men i stedet har blitt manipulert til å føle det som mor har fortalt.
I tilfeller hvor barnet selv har opplevd noe fælt, vil de vanligvis kunne gjøre rede for sine opplevelser på en mer overbevisende måte når de begrunner sin motvilje for samvær.
3. Barnet bruker voksent språk
Barn som har blitt påvirket uttrykker seg ofte på en måte som ikke matcher barnets modenhet og alder.
Kanskje kommer barnet med anklager mot far som bruker fraser og ideer de har fått fra mor, men som de kanskje ikke selv kan utdype eller begrunne.
Indikasjoner på at barnet “låner” historier fra mor, inkluderer bruken av ord eller begreper de selv ikke helt ser ut til å forstå, eller kommer med anklager de ikke klarer å forklare med egne erfaringer.
Barn som er virkelig er utsatt for vonde opplevelser med far, vil normalt sett klare å gi uttrykk for hva som har skjedd, og hvorfor de føler som de gjør.
4. Ingen følelse av skyld
I saker hvor foredrefiendtliggjøring er et element, ser vi barn som oppfører seg på en måte som er helt uten anger eller empati for far.
Sterke ord, frekkhet, og kald forakt blir rettet mot far – og det virker fullstendig likegyldig overfor fars følelser.
Barnet viser ingen hensyn til at far blir såret, og enhver følelse av takknemlighet overfor far er ikke-eksisterende.
Etter en skilsmisse kan barn utsatt for foreldrefiendtliggjøring ofte rasjonalisere at far fortjener alt vondt – uten at de klarer å gi noen god forklaring på dette.
Dette står i stor kontrast til reelle situasjoner hvor barn er utsatt for vold eller andre forhold, der barn ofte selv føler en form for skyld og anger.
5. Understreker forelderens påståtte dårlige egenskaper
Dette tegnet på foreldefremmedgjøring er kanskje det mest uforståelige og fortvilende for en far.
Barnet som en gang elsket og verdsatte sin far, har plutselig snudd til å føle frykt og forakt, uten at det finnes noen forståelig grunn.
Barnet avviser alle positive opplevelser de en gang har hatt med sin far, og ser sin far i et svartmalt bilde av dårlige egenskaper.
Barnet som en gang ville ha kontakt med far, virker nå fullstendig på mor sin side i saken – og sier selv at de nekter å ha samvær eller noen som helst kontakt med far.
Plutselig virker det som at mor og barn har en allianse for å åpent svartmale far, uten at noe egentlig har skjedd.
I tilfeller hvor barn faktisk har opplevd noe forferdelig med far, vil barn oftest ikke ha lyst til å snakke så mye om det, og heller holde ting for seg selv.
6. Gir ukritisk støtte til foretrukket forelder
I alle familier, inkludert nylig separerte og skilte foreldre, vil det være ting som skaper uenighet og konflikt med flere sider.
I saker med foreldrefiendtliggjøring derimot, vil barnet ta fullstendig side med den ene forelderen – uansett hvor absurd eller irrasjonelle deres argumenter er.
Manipulerte barn viser ingen vilje til å være upartisk i deres synspunkt på foreldrenes konflikter, og virker ikke interessert i å høre fars side i saken.
I stedet godtar de mors versjon uten reservasjoner, men mangler evnen til å gi noen detaljert begrunnelse med egne ord.
Dette føles ofte helt håpløst for far, fordi ingenting du sier eller gjør når igjennom til barnet.
7. Overfører fiendtligheten til andre familiemedlemmer tilknyttet
Til sist ser vi ofte at barn utsatt for foreldrefremmedgjøring utvider sine følelser til også å inkludere fars familie, venner og assosierte.
Ikke bare viser barnet forakt og motvilje mot far, men også hans familie i sin helhet.
Tidligere elskede bestemødre, tanter og onkler, kusiner og andre slektninger blir fullstendig avvist av barnet som ikke lenger ønsker kontakt med noen på fars side.
I motsetning til saker hvor barn har opplevd noe fælt med til én slektning, viser barn utsatt for foreldrefremmedgjøring en helhetlig avvisning av alle på fars side, uten å finne noen rasjonelle grunner på hvorfor.
Dette tyder på en helhetlig generalisering av fiendtligheten, som ikke handler om egne erfaringer, men om mors påvirking og manipulasjon av barnets synspunkt.
Alvorlighetsgrad ved foreldrefremmedgjøring
Den hjernevaskende forelderen som driver med foreldrefiendtliggjøring, kan være mer eller mindre bevisst på hva de gjør.
I milde tilfeller kan til eksempel mors negative fremstilling av den andre skje helt ubevisst, og føre til en indirekte påvirkning av barna som vrir barnets bilde av far.
I mer alvorlige tilfeller fører foreldrefremmedgjøring til store problemer med samvær, hvor barnet nærmest fanatisk motstrider all form for kontakt med sin egen far.
Mor og barnet har utviklet et nærmest patologisk bånd med paranoide fantasier om far som ikke har rot i virkeligheten.
Blir slike barn boende med sin manipulerende forelder, kan de utvikle alvorlige psykologiske lidelser, angst og paranoia – hvor den eneste redningen er å få barna bort fra den hjernevaskende forelderen.
Foreldrefremmedgjøring ved konflikt om samvær
I slike saker vil man ikke kunne vinne frem på vanlig måte, fordi det foreligger en underliggende manipulasjon av barnet som vrir hele saken mot deg.
Den eneste måten vi her kan vinne frem på, er å systematisk avdekke hvert av punktene over slik at vi gjør det usynlige synlig.
Er dette barnets egen opplevelse?
Eller er barnet manipulert til å uttrykke noe som ikke er sant?
I Bergen Familie Advokat arbeider vi nettopp med en forståelse av at ting ikke alltid er som det ser ut til på overflaten, og sette fokus på å opplyse det som ofte blir oversett i slike saker.
