I dag skal vi høre historien til Leslie Morgan Steiner, som i en årrekke ble utsatt for vold og overgrep fra mannen hun elsket.
Hennes sterke historie gir oss et bilde på hvorfor så mange kvinner i voldelige forhold sliter med å gjøre det slutt – til tross for gjentatte opplevelser med vold og mishandling.
Den engelske versjonen kan sees på Youtube her: https://youtu.be/UmXdk1el8Hs
Hvorfor blir en kvinne boende hos en mann som slår henne?
Mitt navn er Leslie, og jeg er her i dag for å snakke om et urovekkende spørsmål, som har et like urovekkende svar.
Temaet mitt er hemmelighetene bak vold i hjemmet, og spørsmålet jeg skal takle er det spørsmålet alle alltid stiller:
Hvorfor blir hun værende? Hvorfor blir en kvinne boende hos en mann som slår henne?
Jeg er ikke psykiater, sosialarbeider eller ekspert på vold i hjemmet. Jeg er bare en kvinne med en historie å fortelle.
Jeg var 22 da det startet. Jeg hadde nettopp uteksaminert fra Harvard College. Jeg hadde flyttet til New York for å starte min første jobb som forfatter og redaktør for Seventeen Magazine.
Jeg hadde fått min første leilighet, mitt første lille, grønne American Express-kort, og jeg hadde en enorm hemmelighet…
Hemmeligheten min var at denne pistolen, ladet med hulspisskuler, hadde blitt rettet mot hodet mitt av mannen jeg trodde var min sjelevenn, mange, mange ganger.
Mannen jeg elsket mer enn noen annen på jorden, holdt en pistol mot hodet mitt og truet med å drepe meg flere ganger enn jeg kan huske.
Jeg er her for å fortelle historien om kjærlighet til en overgriper. En psykologisk felle forkledd som kjærlighet, som millioner av kvinner og menn lider hvert år.
Kanskje er det også din historie.
Historien om å elske en overgriper
Jeg ser ikke ut som en typisk overlevende etter overgrep mot kvinner.
Jeg har en bachelorgrad i engelsk fra Harvard, en mastergrad i markedsføring fra Wharton Business School, og en vellykket karriere i store selskaper som Johnson & Johnson, Leo Burnett og The Washington Post.
Jeg har vært gift i nesten 20 år med min andre mann, og vi har tre barn sammen. Hunden min er en svart labrador, og jeg kjører min minibuss Honda Odyssey.
Så mitt første budskap til deg er at vold i hjemmet skjer med alle. Alle mennesker, uavhengig av religion, inntektsnivå og utdannelse, kan oppleve vold.
Volden skjer overalt.
Mitt andre budskap er at alle tror vold i hjemmet skjer med kvinner, at det er et kvinneproblem. Det er ikke alltid slik.
Over 85 prosent av overgriperne er menn, og hjemmemishandling skjer bare i intime, gjensidig avhengige, langvarige forhold.
Volden skjer altså i familier, det siste stedet vi ønsker eller forventer å finne vold, noe som er en av grunnene til at misbruk i hjemmet er så forvirrende.
Jeg trodde selv at jeg var den siste personen på jorden som ville ha bodd hos en mann som slo meg… men i virkeligheten var jeg et typisk offer på grunn av min alder.
Jeg var 22, og i USA er kvinner mellom 16 og 24 år tre ganger mer sannsynlig å bli utsatt for vold i hjemmet enn kvinner i andre aldre.
Mer enn 500 kvinner og jenter i denne alderen blir også drept hvert år av voldelige partnere, kjærester og gifte menn i USA.
Jeg var også et typisk offer fordi jeg ikke visste noe om vold i hjemmet, faresignalene eller mønstrene.
Første fase: Sjarmere og forføre offeret
Jeg møtte Conor en kald og regnfull natt i januar.
Han satt ved siden av meg på New York T-bane og begynte å prate med meg. Han fortalte meg to ting:
Den ene var at han også nettopp hadde uteksaminert seg fra en Ivy League-skole, og at han jobbet i en veldig respektabel bank på Wall Street.
Men det som gjorde det beste inntrykket på meg ved det første møtet, var at han var intelligent og morsom og han så ut som en bondegutt.
Han hadde to store kinn, eplekinn og blondt hår, og han virket så fin.
Noe av det smarteste Conor gjorde helt fra begynnelsen, var å skape en illusjon om at jeg var den dominerende parten i forholdet.
Spesielt i begynnelsen gjorde han det ved å heve meg til himmelen. Vi begynte å date og han elsket alt om meg, at jeg var intelligent, at jeg hadde reist til Harvard, at jeg var en ildsjel som hjalp tenåringsjenter, at jeg elsket jobben min.
Han ønsket å vite alt om familien min, barndommen min og mine håp og drømmer.
Conor trodde på meg, som forfatter og kvinne, på en måte som ingen andre hadde gjort før.
Han skapte også en magisk atmosfære av tillit mellom oss ved å avsløre sin egen hemmelighet, som var at han fra fire år gammel gjentatte ganger ble utsatt for voldelig fysisk mishandling av stefaren.
Overgrepet hadde vært så omfattende at han hadde måttet slutte på skolen i åttende klasse, selv om han var veldig intelligent, og han hadde brukt nesten 20 år på å gjenoppbygge livet.
Det var grunnen til at hans Ivy League-grad, Wall Street-jobben sin, og hans skinnende muligheter betydde så mye for ham.
Hvis du hadde fortalt meg at denne intelligente, morsomme, emosjonelle mannen som elsket meg så høyt, en dag ville diktere om jeg ville bruke sminke eller ikke, hvor korte skjørtene mine ville være, hvor jeg bodde, hvilke jobber jeg tok, hva vennene mine var og der jeg feiret jul, ville jeg ledd av deg.
For det var ikke noe snev av vold, kontroll eller sinne i Conor fra begynnelsen. Jeg visste ikke at den første fasen i et voldelig forhold er å forføre og sjarmere offeret.
Jeg visste heller ikke at det andre trinnet var å isolere offeret.
Gradvis isolering og avhengighet
Nå var det ikke slik at Conor bare kom hjem en dag og kunngjorde at: “Hei, du vet, alt dette ‘Romeo og Juliet’ greiene har vært så fint, men nå må vi inn i neste fase der jeg isolerer og misbruker deg – så jeg må få deg ut av denne leiligheten der naboene kan høre deg skrike, og ut av denne byen hvor du har venner og familie og kolleger som kan se blåmerkene”.
Nei, det var ikke slik det skjedde.
I stedet kom Conor hjem en fredag kveld og fortalte meg at han hadde sagt opp samme dag, fra drømmejobben.
Han sa at han hadde sagt opp på grunn av meg, fordi jeg hadde fått ham til å føle seg så trygg og elsket det han ikke lenger hadde noe å bevise på Wall Street.
Han ønsket å flytte fra byen, bort fra sin undertrykkende, dysfunksjonelle familie, og flytte til et lite samfunn i New England hvor han kunne starte et nytt liv med meg ved hans side.
Det siste jeg ønsket å gjøre var å flytte fra New York, fra drømmejobben min, men jeg trodde man måtte ofre noe for sin elskede.
Jeg sa opp jobben min, og Conor og jeg forlot Manhattan sammen.
Truende adferd
Jeg hadde ingen anelse om at jeg var forelsket i en overgriper.
At jeg var i ferd med å falle hodestups inn i en nøye gjennomtenkt fysisk, økonomisk og psykologisk felle.
Det neste trinnet i hjemmevoldsmønsteret er å innføre trusselen om vold og se hvordan hun reagerer.
Det er her pistolene kommer inn.
Så snart vi flyttet til New England, det stedet på jorden som Conor skulle føle seg så trygg i, kjøpte han tre våpen.
Den ene pistolen ble oppbevart i hanskerommet i bilen vår. Han la en under puten i sengen vår, og den tredje hadde han i lomma hele tiden.
Han sa at han trengte pistolene på grunn av traumet han hadde opplevd som liten gutt. Han ville at de skulle føle seg beskyttet.
I virkligheten var pistolene en advarsel for meg, for selv om han aldri hadde løftet en hånd mot meg, var livet mitt allerede i alvorlig fare.
Første gang han slo meg
Første gang Conor angrep meg fysisk var fem dager før bryllupet vårt.
Klokka var sju om morgenen, og jeg hadde fortsatt nattkjolen på meg. Jeg satt ved datamaskinen og prøvde å fullføre en frilansoppgave, og jeg ble frustrert.
Conor brukte min frustrasjon som en unnskyldning for å legge begge hendene rundt halsen min, og trykket så hardt at jeg ikke kunne puste eller skrike, før han brukte kvelergrepet til å slå hodet mitt gjentatte ganger mot veggen.
Fem dager senere hadde de ti blåmerkene i nakken min forsvunnet.
Jeg tok på meg mors brudekjole og giftet meg med ham.
Til tross for hva som hadde skjedd, var jeg overbevist om at vi ville leve lykkelig til evig tid fordi jeg elsket ham og han elsket meg så mye.
Han var veldig, veldig lei seg. Han hadde vært veldig stresset på grunn av det kommende bryllupet og fordi han og jeg hadde dannet en familie.
Det var en isolert hendelse, og han lovet han aldri ville skade meg igjen.
Det skjedde to ganger til i løpet av bryllupsreisen.
Første gang jeg satt bak rattet og prøvde å finne en hemmelig strand, og jeg gikk meg vill.
Han slo meg så hardt på siden av hodet mitt at den andre siden gjentatte ganger traff sidevinduet på førersiden.
Noen dager senere, da han kjørte hjem fra bryllupsreisen, ble han frustrert av trafikken og kastet en kald Big Mac i ansiktet mitt.
Conor fortsatte å slå meg en eller to ganger i uken de neste to og et halvt årene av ekteskapet vårt.
Jeg trodde at jeg var unik og alene i denne situasjonen. Det viste seg å være helt feil.
En av tre amerikanske kvinner opplever vold i hjemmet eller forfølgelse på et eller annet tidspunkt i livet, og CDC (den amerikanske ekvivalenten til Folkehelseinstituttet) rapporterer at 15 millioner barn utsettes for vold hvert år.
15 millioner. Så når alt kommer til alt var jeg i godt selskap.
Hvorfor ble jeg værende hos en voldsmann?
Tilbake til spørsmålet mitt: Hvorfor ble jeg værende?
Svaret er enkelt: Jeg visste ikke at han misbrukte meg.
Selv om han holdt ladede pistoler mot hodet mitt, dyttet meg ned trappene, truet med å drepe hunden vår, trakk nøkkelen ut av tenningslåsen mens jeg kjørte på motorveien, helte kaffegrut på hodet mitt da jeg kledde meg på jobbintervju…
Til tross for alt dette tenkte jeg ikke en eneste gang på meg selv som en mishandlet kone.
I stedet var jeg en veldig sterk kvinne som elsket en veldig skadet mann – og jeg var den eneste personen på jorden som kunne hjelpe Conor med å møte hans demoner.
Det andre spørsmålet alle stiller er: Hvorfor forlater hun ikke bare ham? Hvorfor gikk jeg ikke bare?
Jeg kunne jo ha forlatt ham når som helst.
For meg er dette det tristeste og mest smertefulle spørsmålet folk stiller meg fordi vi ofre vet noe du vanligvis ikke vet:
Det er ekstremt farlig å forlate en overgriper.
70% av mord skjer etter at man avslutter voldsforholdet
For det siste trinnet er mønsteret for kvinnelige overgripere å drepe henne.
Mer enn 70 prosent av mordene på misbrukte koner skjer etter at offeret har avsluttet forholdet, etter at hun har klart å forlate ham, fordi overgriperen ikke lenger har noe igjen å tape.
Andre konsekvenser inkluderer langvarig forfølgelse, selv etter at overgriperen gifter seg på nytt; benektelse av økonomiske ressurser; og manipulering av familierettssystemet for å skremme offeret og hennes barn (barn som så blir tvunget av familierettsdommere til å tilbringe ukontrollert tid med mannen som slo deres mor).
Likevel spør vi altså, “Hvorfor drar hun ikke bare?”
En vei ut av voldsforholdet
Jeg var i stand til å forlate på grunn av et siste, sadistisk overgrep som brøt gjennom min fornektelse.
Det gikk opp for meg at mannen jeg elsket så mye, ville drepe meg hvis jeg lot ham fortsette. Så jeg brøt stillheten.
Jeg fortalte alle: politiet, naboene, vennene og familien, totalt fremmede – og jeg er her i dag fordi dere alle hjalp meg.
Vi pleier å stereotype ofre med stygge begreper som «selvdestruktive kvinner», eller «skadede kvinner».
Spørsmålet “Hvorfor blir hun?” er for mange et kodeord for at “Det må være noe galt med henne.” – som om ofre frivillig velger å bli forelsket i menn som har til hensikt å ødelegge oss.
Hundrevis av kvinner klarer å komme seg ut
Siden jeg ga ut “Crazy Love” har jeg hørt hundrevis av historier om menn og kvinner som også klarte å forlate gjerningsmennene sine, som tok lærdom fra det som skjedde, og som nå har gjenoppbygd livet sitt.
Kjærlige, lykkelige liv som arbeidere, koner og mødre, som lever ett liv helt frigjort fra vold, akkurat som meg.
Det viser seg at jeg faktisk er et typisk offer for konemishandling og en typisk overlevende av konemishandling.
Jeg giftet meg på nytt med en snill og hyggelig mann, som jeg har 3 fantastiske barn med.
Jeg har den sorte Labradoren, og jeg har en minibuss.
Det jeg aldri vil oppleve igjen, er en ladet pistol mot hodet av noen som sier at han elsker meg.
Akkurat nå tenker du kanskje: “Wow! Dette er fascinerende.” eller «Wow! Hvor dum var hun?», men hele denne tiden har jeg faktisk snakket om deg.
Jeg lover deg at det er flere som lytter til meg akkurat nå som for øyeblikket blir mishandlet, som ble mishandlet som barn, eller som selv er misbrukere.
Misbruk kan skje med datteren din, søsteren din, eller din beste venn akkurat nå.
Jeg var i stand til å avslutte min egen voldshistorie ved å bryte stillheten. Jeg bryter fremdeles stillheten her i dag.
Det er min måte å hjelpe andre ofre på, og det er også min utfordring til deg:
Del med andre hva du har hørt her
Misbruk skjer bare i stillhet. Du har makten til å avslutte vold i hjemmet bare ved å sette søkelys på den
Vi ofre trenger hver eneste en. Vi trenger hver og en av dere for å forstå hemmelighetene bak vold i hjemmet.
Volden som ofte er skjult.
Sett overgrep på dagsorden ved å snakke om det med barna, kolleger, venner og familie. Se overlevende som fantastiske, elskverdige mennesker med lyse fremtidsutsikter.
Vær oppmerksom på tidlige tegn på vold og vær samvittighetsfull og grip inn. Stopp voldens spiral, og vis ofrene en trygg vei ut.
Sammen kan vi gjøre sengene våre, middagsbordene og familiene våre til de trygge og fredelige oasene de burde være.
